Ett nytt år - 2011 !!!

Det blir sagt at godt begynt er halvt fullendt.

Derfor håper jeg at alle har hatt en riktig god start på det nye året og

 ønsker alle det beste i året 2011.

Hvis jeg greier å legge inn mange, gode opplevelser på bloggen min, må det bety at jeg har det bra. Jeg deler dem gjerne med andre.

 

For vårt distrikt var ikke værmeldingene de beste, men i minuttene rundt midnatt fikk vi pause i snøbygene.

Dermed kunne vi, fra sjuende etasje i Hatleliablokka i Molde, nyte synet av fyrverkeriet som ble skutt opp under oss.

Jula varer ikke helt til påske hos oss.

Når en pepperkakebaker baker pepperbakekaker til jul, kan det bli noe til overs.

I dette tilfellet ble det et helt hus igjen etter at pepperkakespiserne hadde gjort sin innsats ved kaffebordet. Huset er flyttet utendørs.

Nå gjenstår det å se om det blir brukt som pepperkakefuglehus eller om det gjør bedre nytte som pepperkakefuglemat - hvis det tåler vinterværet noen dager.  

Flatevågen er islagt, 13. januar

Det har vært kaldt tidligere i vinter også, men det har ikke vært mye is på Flatevågen. Overflatevatnet har vært for salt for tilfrysing.

Men i forrige uke var det mildere, med litt regn. Noe snøsmelting i tillegg førte til at det ble tilsig av vatn til Vågen fra elver og bekker. Og så kom kulden tilbake; dermed har vi fått en sammenhengende fin, blank isflate helt fra Straumen inn til fjæresteinene ved Misfjorden og Bjerkaneset.

Jeg vet ikke hvor sterk isen er og det er ikke så nøye heller, for meg. Ryggen min er ikke i humør for å teste lengdeløperne allikevel.

I flomålet rundt Kråkneset ligger isen som et laken. Det er pent å se på, men jeg skulle gjerne sett at sola kom til her også en liten stund om dagen. Jeg tror lysbrytninga i isen ville gitt en ekstra opplevelse.

Svanene var ved Kråknesodden i går. I dag var det ikke åpning i isen så da var det ikke mat å finne for disse vakre fuglene. Derfor var de andre steder i dag.

Det er virkelig vakkert rundt oss nå om dagen.

Handler dette om hjemlengsel?

Over Feøya i Vestnes ser vi mot Molde sentrum, som ligger langs fjorden nord for holmene. Bak ligger deler av Moldemarka med mange av min barndoms turløyper.

Ryggen som begynner i vest er Moldeheia med Tusenårsvarden. Midt i bildet stikker Såta opp og ryggen lenger øst er Skolmelia. Mellom østlige enden av Moldeheia og Såta/Skolmelia går Moldedalen vestover mot Moldevatnet. Såta og Skolmelia er grensefjell mellom Molde og Fræna kommuner.

Jeg gleder meg til det blir bart i marka. Da skal jeg ofte over fjorden på tur, håper jeg.

Glatte veier, 18. januar

Det blir nesten som i tv-reportasjene fra skiskyting. Jon Herwig Carlsen skryter av skytingen; da kommer det nesten alltid et bomskudd.

Jeg har skrytt av hvor fint vi har hatt det i det siste.

Dermed kom mildværet med regn og vind.

I dag er været bra, men den som er ute og går, gjør det med livet som innsats.

Veiene er speilblanke selv om det hittil i år er brukt tonnevis med strøsand. Regnet har skylt vekk det meste.

Hvis jeg hadde hatt hatt, ... 26. januar

Hadde jeg hatt hatten jeg har hatt da hadde jeg hatt hatt.

Slik var teksten i en regle jeg lærte i barndommen. Når det gjelder slike hatter som det er på bildet, blir vel problemstillingen ekstra hypotetisk. Man bestemmer ikke selv hvor lenge man vil beholde disse.

En tur i flomålet mellom Vestnesstraumen og Trimløypa viser også at vi er ikke omgitt av bare gråstein.

Så blei det mildere igjen; 31. januar

Noen, som ikke er så ivrige turgåere selv, har ofte vansker med å forstå at det kan være noen glede i å gå samme turstrekningen flere ganger.

Jeg ser at det er sjelden to turer gir samme lys og lydopplevelsene. Til og med terrenget kan forandre seg på kort tid.

Steinene i bukta, som for få dager siden var utstyrt med hatter av is, var i dag skjult av drivisen som vestavinden hadde ført mot Vestnesstraumen.

Stor flo og grønne marker, 4. februar.

Det er ikke mye vinterstemning i dag. Både plena hjemme og på Friområdet er fri for snø og is.

Men det er heller ikke vær som innbyr til å sitte ute på for eksempel terrassen ved badestranda.

Floa er noe høyere enn vanlig rett etter nymåne og i tillegg blåser det i dag inn fra havet. Da er det godt at steinkanten er på plass og beskytter gressletta mot utvasking.

Vi har hatt mange "vintre" siden midten av oktober og det kommer nok flere før vi får vår på alvor.

Det går mot vår, 15. februar.

Jeg har vist mange bilder av de vakre fjellene våre. Denne gangen er det en spesiell grunn. Det er litt over tolv timer siden vi begynte på andre halvparten av februar måned.

Sola har kommet så høyt på himmelen at nå skinner den noen minutter om dagen både på Grønnbakken og Lyngtua; ja nesten ned på Flatesetra.

Det går mot stadig lysere og lengre dager. Dette gleder meg. Så får jeg bare fortrenge at noen liker å minne meg på at det i dag er det 114 dager til sommersolhverv.

 

Andre ting som minner om at det går mot vår er at det klukker i de minste bekkene.

Når det er noen få varmegrader i solhellingene om dagen, smelter vatnet. Så kommer kvelden og natta med kuldegradene og vatnet fryser igjen.

Da er det bare å sette fantasien i sving og finne ut hva de mange formasjonene forestiller - eller bare nyte synet og sola.

Naturen lokker, 19. februar.

Naturen lokker; det er sant og like sant er det at jeg er ikke vanskelig å be når forholdene er slik som i dag.

For meg er det heller ikke langt å gå for å få naturopplevelsen. Standplassen for de to bildene jeg bruker i dag er mindre enn 500 meter fra nyeste broa over Straumen. Bildene er tatt ved Trimløypa i Kråkvika Friluftsområde ved Vestnes sentrum.

Til venstre ser du Kråkvika og Kråkneset med Båten 819 moh og Vikaksla som bakgrunn. Det er ikke langt fra fjord til fjell hos oss.

På det "blå" bildet til høyre ser du innover (vestover) Flatevågen. Tre svaner svømmer forbi odden på Kråkneset og i bakgrunnen treffer noen av solstrålene fjella ved Gjelsten og Rekdal.

De seneste dagene har det vært gjort en del skoging mellom Trimløypa og Vågen. Jeg synes det er kjempebra; ikke bare for utsikten, men òg for klimaet langs løypa. Nå kommer lyset (sola) og lufta inn på veien og dermed blir både lufta og selve veien tørrere. Da blir det triveligere å gå der for folk - og kanskje mindre attraktivt for brunsnilene, som har stortrivdes her tidligere.

Hvis noen av de største trærne får stå igjen, blir ikke terrenget så kjedelig heller og rekreasjonsområdet her ved Vestnesstraumen kan få seg enda et løft.  

Gamlebroa over Vestnesstraumen, 20. februar.

Den første broa over Straumen blei bygd i 1844. Den er 96,7 meter lang.

Sjøl om den har fått avlastning av to nyere broer gjør den fortsatt nytte for seg som en del av gangveinettet nært Vestnes sentrum; særlig for hagnesboerne.

I 1970/71 og 1990 ble det utført store reparasjoner på broa. Kommunen har tatt på seg ansvaret for å holde den ved like.

Gamlebroa har stått her lenge, men den krever vedlikehold hvis den skal fortsette med det. Derfor håper jeg den blir husket i andre sammenhenger enn i turistbrosjyrer og festtaler.

Noe av det Molde skryter av, 22. februar.

Moldepanoramaet er virkelig vakkert.

I dag har jeg vandret litt i min barndoms gater. Fra Bakken er ikke veien lang innover til Banehaugen. Terrenget var en del annerledes her for vel 50 år siden og skogen var fin for å leke "indianer og cowboy".

Nå stakk jeg oppom for å ta noen bilder. På bildet til høyre har jeg zoomet inn noen av fjellene i Vestnes kommune; fra Hoemstinden til Trolltinden.

Midt i bildet ligger Hjertøya med mange badeplasser, Fiskerimuseet og Seilerhytta.

Sola varmet i bakkene, 24. februar.

Nede ved fjorden fant vi ikke den store grunnen til å skryte av temperaturen selv om vi så at snøen og isen smeltet i sola.

Men oppe i lia under Åsnakken var det skikkelig "påskevær", og der så det ut til at også de firbeinte koste seg.

Over helga er det tid for vinterferieuka i skolen. Jeg håper vi får mye godvær slik at mange blir lokket ut for å nyte vårstemningen. Eventuelle medaljer i ski-VM får man sikkert vite om etterpå.

Noe skjer ved Trimløypa, 26. februar.

Jeg er en flittig bruker av Trimløypa, som begynner ved Vestnesstraumen og fortsetter inn i Kråkvika friluftsområde. Som fortalt lenger opp på denne sida er det igangsatt rydding av skogen på nedsida av veien. Bildet viser av man nå tidlig i løypa ser både Kråkvika og Kråkneset; man går ikke lenger i "tunell" med rå og kald luft. Skogingen har også gitt raskere smelting av isen på veien. Dette er veldig bra.

Området her ved Flatevågen er veldig fint og har utsikt mot variert natur. En viktig ting som vil gjøre naturopplevelsen enda større er å få lagt høyspentlinja i kabel. Det er ikke så mange hundremetrer med kabel det er snakk om, så her får man fort valuta (=trivsel) for pengene.

Forsmak på våren, 28. februar.

Bildet er tatt øst for Skorveholmen.   

I dag gikk turen min langs fjæra på nordsida av Vestnesstraumen.

Jeg har ikke gått her tidligere, men det var kjekt å se omgivelsene også fra denne kanten. Jeg begynte å tenke på en idé jeg har hatt i mange år; tursti. som følger fjæra rundt hele Flatevågen. Veien fra broene til/i friluftsområdet ved Kråkvika er en bra start.

Jeg tror ikke at jeg får oppleve at det blir tursti hele veien med små fiskevorrer og bål-/ rasteplasser, men er overbevist dette kommer, for friluftsliv blir stadig viktigere for folk flest.

Selv om jeg har opplevd mye forskjellig når det gjelder været de seneste årene, er det nesten rart å oppleve at markene ligger nesten snøfrie i februar måned.

Det er på denne tida av året at man kan se de største forskjellene klimamessig på nord- og sørsida av Flatevågen. Markene på nordsida ligger i solhellinga, mens sola så vidt er innom liene på sørsida.

Men som antydet ovenfor; dette er bare en forsmak på våren.

Dette bildet er tatt fra Vestnesgarden mot Leirvika.

S/Y "Framstig", 6. mars.

I dag trakk S/Y "Framstig" meg ned til kaia på Vestnes.

Da jeg var mye yngre drømte jeg om å være med en seilskute på tokt i fjerne og varmere farvatn enn norskekysten. Jeg så Windjammerfilmen i "widescreen" på Colosseum kino i Oslo i 1958. Sterkt minne fra denne er Lasse Kolstad der han synger "Kari waits for me". Kolstad sang denne på oppfordring fra meg i aulaen i Myra kulturhus for noen år siden.

Jeg innser nå at det er enkelte ting i livet som forblir drømmer. Det får være greitt og gode minner er kjekt å ha. 

Tolle på sporet, 7. mars.

Og det var han ikke alene om.

I nysnøen, som falt i helga, på veien mellom Sørås og Åsbøen var det mange dyrespor, både klover og poter. Vi fulgte sporet til innmarka på Åsbøen der dyret hadde vært i kamp. Ved siden av sporet lå det ei død mus.

Mikkel Rev hadde vært her i helga. Fra kampplassen gikk sporene hans videre.

Det gjorde våre også. Nå er de borte for snøen har smeltet.

Revesporet var ca 5x5 cm og på bildet er "fartsretningen" oppover.

Morgenstund har gull i munn, 10. mars.

Jeg har sagt at jeg gleder meg til våren, men veit samtidig at en del av ventetida er snømåneden, mars.

I går kveld og i natt snødde det en del på markene som i går var grønne. Dette gjorde sitt til at soloppgangen kl 0727 ga et ekstra lys til oss som hadde kommet ut av dyna.

Jeg er glad jeg har evnen til å se, tross ovennevnte lengsel; at dette er vakkert.

Vi har sommertid, 27. mars.

I natt var det tid for å stille klokka for nå skal vi ha sommertid. Akkurat som når det gjelder været, er det mange meninger om sommertid og stilling av klokka..

Min mening om klokkestillinga er at nå er det greitt; vi bør ikke stille klokka tilbake i oktober. Jeg syns altså at sommertid bør være norsk normaltid. Og det er ikke fordi at det er så mye arbeid og gå rundt i huset og flytte klokkeviserne en time fram eller tilbake to ganger i året.

Når det gjelder været akkurat i dag, mener jeg at det burde/kunne/skulle vært bedre. Det er ca to grader, litt vind og sluddbyger - altså litt surt. Likt meg kanskje.

Det er i alle fall ikke slik jeg vil ha det "in the summertime". Men det blir bedre og da blir jeg også i bedre humør, tror jeg.

Mellom bygene, 29. mars.

I natt har snøbygene etterlatt omtrent 25 cm snø på flat mark. Og i dag har det kun vært korte opphold mellom elingene.

Et lag med tung snø har lagt seg i trærne og når sola har tittet fram, har det ikke vært mulig å ikke legge merke til den fine dekoreren.

Jeg håper det har falt minst like mye snø innenfor vannmagasinene til strømprodusentene våre slik at vi kan slippe den spådde energikrisa seinere i år.

Stemningen skifter fort, 3.april.

Vipene på markene på Vollan og tjelden i fjæresteinene ved Vestnesstraumen har allerede vært på plass i flere uker. 

I går viste termometeret nesten 18 grader og da kvelden og natta kom med regn og fortsatt mange varmegrader, ble det vårstemning over natta.

Fjella rundt Fiksdal er fortsatt snøkledde og issørpa ligger ennå på Søråsvatnet, men markene i de sørvendte hellingene på Sørås har allerede blitt blitt ganske grønne.

Snøen smeltet fort og gamle og nye bekker ga lyd fra seg. Reirene er snart klare for å ta imot nye kull med fugleunger.

Nå tror også jeg på at det blir vår på ordentlig.

Tett mellom årstidene, 8. april.

De som har beveget seg utendørs her på våre kanter i det siste kan ha fått følelsen av at de stadig opplever nye årstider. Fjerningen av skogen langs Trimløypa forbi Vestnes Idrettspark forsterker denne følelsen for de som bruker veien her. I dag tenkte jeg på høsten eller at jeg gikk på ei strand ved storhavet, mens jeg følte kulingen og så bølgene i fjæra.

At skogen er borte gjør at man føler at Flatevågen og Åsbygda er mye nærmere; man går ikke lenger i en "tunell".

Jeg mener at dette er veldig bra for det er ikke alle som fritt kan bevege seg overalt i den fine naturen vår.

Nå kan også de som må holde seg på veien få oppleve naturen på en annen måte; de kan for eksempel på en dag som i dag både se, høre og føle sjøsprøyt.

Jeg har lenge hatt mange tanker om hvordan dette området skulle vært videreutviklet og utvidet for jeg tror slike steder blir enda viktigere for folk i framtida.

Jeg synes alle årstidene er fine på sin måte, men sommeren er den viktigste for meg. Så jeg håper at dagens vær ikke var et tegn på at vi har hoppet over den i år.

Nei, det er nok bare slik våren er enkelte år.

Tur til Aukra, 1. mai.

Av forskjellige grunner har ikke denne websida de siste ukene blitt oppdatert like hyppig som tidligere. Men nå håper jeg å være inne i en mer aktiv tursesong.

De seneste ukene har det skjedd store endringer i naturen rundt oss. Snøen trekker seg stadig lenger opp i fjellsidene, trærne er i ferd med å smykke seg med lauv og markene blir stadig grønnere. Det har blitt varmere; særlig om dagene. Sola står opp før oss og det er lyst langt utover kveldene. Luktene forandrer seg; vi som bor på landet kjenner lukta av husdyrgjødsel som er preget av at dyra har fått i seg mye silofôr.

Nå står Stikk Ut!-sesongen for døra.

Søndag 1. mai tok vi turen til Gossa blant annet for å se marka nedenfor kirka der ute. Den er jo der heile året, men det er bare noen dager hver vår at den er dekket av påskeliljer. Bildet viser bare en del av denne attraksjonen.

Bildet ovenfor er tatt fra ferja over Julsundet og midt på bildet ser vi Jendemsfjellet. Dette har et spesielt utseende, som kan kjennes igjen langt til havs, og har derfor "i all tid" vært brukt som seilingsmerke av fiskere og andre sjøfarende. Fra toppen av fjellet er det vid utsikt.

Øya Gossa er hovedlandet i Aukra kommune. Selv om høyeste punktet på øya er under 100 moh er terrenget her ute svært variert. Her er andre severdigheter også - både av historisk verdi og fra nyere norsk industrihistorie.

Å besøke Gossa og Aukra en fin vårdag kan anbefales.

Tur til Averøy, 7. mai

Barnebarn Oskar og mammaen hans ba oss med på tur til Averøya denne lørdagen.

På turen utover må man kjøre langs Atlanterhavsveien. Og på en fineværsdag, slik som vi fikk, blir det gjerne mange stopp på denne 8 kilometer lange veistrekningen.

Første bildet er fra Storseisundet bro. Hvis man begynner å pønske på om bilene som kjører oppover denne havner i himmelen, må man samtidig spørre seg om de som kjører nedover, har blitt avvist der oppe. Noe skal man lure på. :-)

På det andre bildet, som er tatt litt lenger sør (i Eide kommune), ser vi ei gammel brygge. Den bærer preg av å stått her ute ved havet i mange år, i all slags vær.

Den forteller også noe om historien og livet til folket som holdt til her i tidene før noen hadde begynt å tenke på å bygge Atlanterhavsveien. Veien er en viktig samferdselsåre her ute selv om storhavet går like ved og den har blitt en av landets store turistattraksjoner.

Jeg skulle gjerne opplevd Atlanterhavsveien også når høststormene regjerer her.

Tur gjennom Skavneset, 8. mai.

Forrige søndag var vi på Aukra. Selv om høyeste punktet på Gossa, Jermannnburet, ikke er høyere enn 99 m o h, kan man se mange fjell derfra; blant annet noen av Vestnesfjella.

 På dagens søndagstur der vi var nedom Skavneset kunne vi beundre fjella våre i dobbel porsjon - både over og på vannspeilet.

Det er smak av sommervarme i dag, men vi tåler mer.

Moldemarkas Venner, 10. mai.

I de senere årene har jeg vært ivrig etter å vise resten av familien hvor fantastisk det er i Moldemarka og tilstøtende fjellområder. Dette er jo grunnlaget for min interesse for friluftsliv; her er min barndoms løyper både på barmark og på snøføre.

Jeg har andre steder på websida skrytt av løypenettet nord for byen. Langs løypene er det rasteplasser med forskjellige bekvemmeligheter. De som har lagt det så fantastisk til rette for oss andre er Moldemarkas Venner.

I fjor gjorde jeg tanken til virkelighet; jeg meldte meg inn i foreningen.

I dag tok jeg neste steg og stilte til dugnad. Dagens jobb var å rydde på området rundt gapahuken ved Fjellbroa. Utstyrt med forskjellige slags redskap var det en flittig gjeng som jobbet ett par timer nord for Inntaksdammen.

Bildene er fra avslutninga av sammenkomsten. Ikke alle var ferdig med jobben; basen måtte àjourføre loggboka, mens vi andre kunne sette oss til bords under Skippertaket og nyte kaffe, fine snitter, gode kaker og hyggelige samtaler.

Dette var vel kveldens høydepunkt, men det gjorde godt for meg å få vise at jeg har satt stor pris på arbeidet Moldemarkas Venner har gjort i alle år. Jeg kommer tilbake.

           17. mai 2011.          

Bra vær om morgenen på nasjonaldagen i Molde. Regnet kom samtidig med barnetoget og vedvarte hele formiddagen.

Oskar var med i 17.maitoget for første gang - under fana til Kvam barnehage.

Etter barnetoget var han fornøyd med at han kunne følge folkelivet fra "teltåpningen" i vogna før han dro hjem til Kvam for å kose seg der. 

Det var bedre med varme vafler enn med iskrem.

Det har ikke vært ille, 23. mai 2011.

Folk har lenge gått rundt og snakket om den dårlige våren vi har hatt i år.

Men hvis de ser rundt seg, så ser de noe annet. Snøsmeltingen har kommet langt i fjellet og i hagene er blomstringen både på bærbusker, frukttrær og i bedene kommet lenger enn i et normalår. Og (SUKK!) de fleste har slått plena mange ganger allerede.

Bildet viser blåbærlyng i blomst. Så hvis vi heretter får normal temperatur og noe regn, får vi en tidlig og god bærsesong i år. Det tror jeg.

Våren 2011 har ikke vært dårlig; det er sommeren som ikke har begynt ennå. Og det er slett ikke uvanlig på denne tiden av året.

En fin dag på fjellet, 9. juli 2011.

Jeg stortrives på fjellet, særlig over skoggrensa når jeg kan se langt utover. I dag begynte den store utsikten da vi kom opp til Salthammersetra, og vi kunne se enda lengre etter at vi kom opp på Bjørnetua og i Vardfjellet. Det er slik på våre kanter at når vi har hatt fint, varmt vær noen dager så kommer havskodda sigende inn i fjordene.

Utpå dagen hadde sola brent vekk mye av skydekket, men ennå hang et slør av dis igjen. Likevel kunne vi gjennom Julsundet se helt ut til Bjørnsund og når vi snudde oss 180 grader, så vi mot Kleiva innerst i Øvstedal i Tresfjord. Med slik utsikt har tankene lett for å fly.

Men jeg er ikke avhengig av å se mange mil for å drømme meg vekk. Bildet viser en liten bit av Remmemselva. Når jeg sitter ved et slikt sted uten annen lyd enn fra elva; da tror jeg ingen kan ha det bedre enn meg.

Sommerdag ved elva.

Skiftende skydekke, 3. september 2011.

Det laveste skylaget er i ferd med å oppløses.

Jeg er ikke med blant de som synes vi har hatt spesielt dårlig vær i år.

Vi har ikke hatt så lange, sammenhengende perioder verken med skikkelig styggevær eller med pent vær. Været har vært svært skiftende.

Når man bor på våre kanter har man god anledning til å følge endringene i skydekket. Denne dagen hadde vi skyer i mange "etasjer" og de flyttet seg i forskjellig fart. De laveste, som hadde dekket fjordene om natta, skiftet utseende hele tiden på grunn av plasseringen og varierende tilgang av sollys. Jeg tenkte på at det var nesten som å beundre nordlyset.

Det er nok forskjellige meninger om dette er dårlig eller godt vær. Pent å se på var det i alle fall, syntes jeg.

Nesten sommertemperatur, 10. september 2011.

Størstedelen av Moldemarka er sørvendt og da været bød på lettskyet og vindstille blei vi med på tur til Skihytta og Tågheia i dag.

Oskar på 2 år 3 måneder blei bydd skyss fra Damefallet både i sportsvogn og bæremeis, men begge tilbud blei bestemt avslått: "Nei, ikke det heller" er mye brukt uttrykk for tiden.

Og en stolt morfar fikk se at han greidde å gå både til Skihytta og Tågheia samt returnere til Skihytta for egen motor. Resten av nedturen tok Oskar sovende i vogna.

Slike turer i nydelig natur på 1. klasse og med sovevogn må være god nok grunn for framtidige turer. Jeg blir gjerne med.

Boka viser at mange går tur i Moldemarka.

Postpensjonister på Salthammersetra, 21. september 2011.

Ragnar Fagerlie, Inga Hestad, Kårhild Brun Mjelve, Beate Sande,  Solveig Iversen, Kari Sørli, Jostein Ukkelberg og Gerhard Hestad.

For lenge siden hadde jeg sagt "ja" til å følge en liten gjeng ut i vestnesterrenget.

Noen av mine tidligere kolleger hadde ikke latt seg skremme av været vi har hatt i det siste. De krysset fjorden og stilte til avtalt tid ved Hurtigbåtkaia på Vestnes.

Noen gikk gjennom Helland, via gamle idrettsplassen og opp Remmemsdalen til Remmemsetra. Andre tok imot bilskyss opp til Gammelsetergrova og fortsatte til fots derfra.

Alle nådde målet på Salthammersetra. Derfra hadde vi god utsikt i de fleste retninger.

Setra var også stedet for å nyte nistepakke og drikke før turen gikk ned igjen.

Vi kunne gjerne vært flere, men også pensjonister må velge hvor de skal delta.

Nedbørpause, 8. oktober 2011.

Etter at det har regnet til dels mye de seneste dagene var det i dag opphold slik at det var trivelig å ta seg en tur ut.

Det har også blåst en god del; så mye av lauvet på trærne har sluppet taket allerede.

Sola står ikke høyt på himmelen lenger. Det er mange tegn på at det er høst.

Selv om det er en liten bekk som renner ut innerst i Kråkvika, er det ikke den som fyller "innhavet" på innsida av av broa. Den jobben gjør floa to ganger i døgnet.

Det er leit at området her inne ikke er egnet sted for badeplass.

Innhavet innerst i Kråkvika.

Solskinnsdag, 13. oktober 2011.

Jeg skal innrømme at det har vært slikt vær i det siste at man må være av de med spesielle interesser for frivillig å gå sine daglige turer utendørs.

Desto mer gledelig blir det når sola kommer tilbake og blir her i alle fall hele dagen i dag.

På slike dager er det triveligere å dyrke noen av sine utendørshobbyer.

Jeg hadde selvsagt med meg kameraet på min tur. Oppe i skogen ovenfor Grova fant jeg denne bregna (ormegraset). Den var ikke verst å se på når sola ga den nye farger. Og til neste vår vil den komme tilbake til ett helt nytt liv.

Andre har ikke fått nok av alt vatnet vi har sett i det siste, og har dratt ut på fjorden. Der dyrker de sportsfiskehobbyen sin fra den lille gummibåten. De er sikkert utlendinger for de står i båten, tenker jeg som er oppdratt til å sitte i båten.

Bakenfor rager blant andre Tarløysa (Torveløysa) mot en blå himmel sammen med andre Raumafjell.

Man må bare nyte en slik dag, og heldig er den som kan gjøre det utendørs.

Jeg har hatt nok en bra dag.

Ved Skodjestraumen, 16. oktober 2011.

Skodjestraumen, sett fra vest.

Etter en liten handlerunde på Moa, Ålesund var det tid for hjemturen.

I stedet for å kjøre Europaveien gjennom Brusdalen, spurte sjåføren om jeg hadde lyst til å være med på en liten omvei. Det blei gjort og vi kjørte langs sørsida av Ellingsøyfjorden mot Digerneset. Etter en stund fikk vi dette bildet inn frontruta; vi nærmet oss Skodjestraumen med de vakre broene og vestnesfjell langt bak.

Bompengeperioden for dette veianlegget blei avsluttet kl 1230 denne dagen så vi kom dessverre, for statskassa, litt for seint til å bidra denne gangen.

Omveien anbefales; den byr på svært vakre naturopplevelser.

Vaffelbaker på besøk, 22. oktober 2011.

Oskar er svært interessert i syslene som foregår på kjøkkenet.

Blant leikene hjemme har han komfyr og mange slags kjeler og kasseroller - og servise. Det var stor stas da mormor spurte om han ville hjelpe til å lage vaffelrøre.

Han vispet i røren helt til han blei sliten i armen. (Akkurat som det står om favoritten hans i "Thomas baker".

Etterpå bød han på "gafler" og kaffe. Godt tilbud fra en god kar.

Oskar i Trollskogen, 6. november 2011.

Stikk Ut!-sesongen er slutt, men Oskar vil ut på tur allikevel. Denne helga var han på Vestnes igjen.

I dag tok Oskar oss med til "Trollskogen" ikke langt fra Brattebøen nederst i Remmemsdalen. Her er det fint mosedekke på hele skogbunnen og her er en liten bekk med mange små fosser. Så det er mye spennende å se på for en liten naturelsker.

Ved den store grana fant vi reisverket til en enkel gapahuk. Fantasien blir lett virksom inne i "Trollskogen" så vi kommer nok snart tilbake.

Turkart for området rundt Tresfjorden, 18. november 2011.

Jeg har vel tidligere beskrevet meg selv som "kartoman". I ettermiddag landet et rykende ferskt kart i neven min; Turkart for området rundt Tresfjorden. Dette er utarbeidet av Tresfjord Idrettslag, Tresfjord Bygdelag og Tressa Elveeigarlag.

Enkelte ganger, for eksempel nå, er det greitt at tresfjordingene utvider bygda si/ fjorden vår. De har fått plass til mange og svært varierte turmål på dette kartet.

Jeg er sikker på at dette kartet vil glede mange turveteraner, og jeg håper og tror at mange sofaslitere vil la seg friste til å prøve seg på lett tilgjengelige turopplevelser.

Til tresfjordingene sender jeg gratulasjoner og takk for kartet.

Oppfordringen "Løp og kjøp" sendes til alle turglade, som pleier ferdes i "området rundt Tresfjorden". 

Uværet "Berit" - 25. november 2011.

 

Fredag og lørdag (25. og 26. november) herjet sterk vind langs norskekysten. Vinden var ikke så kraftig hos oss, men svært lavt lufttrykk og pålandsvind gjorde sitt til at også vi fikk høy flo. Bildet er tatt på fredags formiddag og viser at vannet holder på å omringe bålplassen på Friområdet, og at det heller ikke er så mye igjen før Haug-Olaberget ved terrassen er overflødd.

Floa skulle bli enda høyere natt til lørdag, men da blei det for mørkt for slike oversiktsbilder.

Jeg har ikke hørt om at været har ført til spesielt store skader nær oss.

Høststormer har vi alltid hatt og dette viser vel at det er som før. Men vi er advart; det skal bli mer ekstremvær enn tidligere.

Take care!

Pepperkakehusdekoratør på besøk, 17. desember 2011.

Barnebarn Oskar er en travel kar i Adventtida.

Tirsdag inviterte han til Luciafeiring i barnehagen. Der var det først Luciatog og gang rundt juletreet. Så serverte de Lussekatter og gløgg.

Onsdag reiste han og pappa'n hans til Gossen for å bake juledamer og julemenn sammen med bestemor. Det er mye arbeid med kjevling, utstikking av figurer, steiking og maling.

I dag kom han til Vestnes for å hjelpe mormor med å sette sammen og dekorere pepperkakehuset.

Det blir nok jul i år også. 

Dagen før Solsnudagen, 21. desember 2011.

I morgen kommer den mørkeste dagen i året. Det kommer an på hvordan man "måler" styrken. Noen år kan denne dagen være i en helt annen årstid, for noen.

Også året som snart er omme har hatt dager med varierende innhold. Alle har sine tunge dager, men vi får håpe at de gode dagene vil legge seg lengst framme i minnet.

Om noen få timer er sola på det laveste; da skal den "snu" og vi er igjen på vei inn i en lysere årstid.

Jeg håper alle har mye å glede seg til. Sola viste seg fram i dag også.

Takk til en ukjent, 26. desember 2011.

I julestria kan mange ha det travelt. Vi var bedt til Molde for å feire julaften og første juledag sammen med resten av den nærmeste familien. Vi hadde det riktig koselig og fikk både god mat og drikke - og gaver. Det hadde jeg også ubeskjedent regnet med på forhånd.

Vi reiste hjem igjen litt før uværet "Dagmar" morsket seg skikkelig til. Om det var julenissen personlig eller noen andre som hadde vært utenfor døra vår, mens vi var borte, vet jeg ikke. Men det sto i alle fall en pakke ved døra. Siden pakken sto ved vår dør regner jeg med at den var tiltenkt oss, og jeg vil gjerne takke for den. Men vi har leita etter det som kunne fortelle hvem som skal ha takk uten å finne det. Jeg vet ikke om det er julenissen eller oppdragsgiveren som har hatt det travelt, men håper alle, inklusive uværet, kan roe seg ned noen hakk nå.

Fortsatt god jul til alle.

Uværet "Dagmar" har vært her, 28. desember 2011.

Mellom måltidene i jula kan det være greitt å ta seg en luftetur. Turen i dag blei blant annet lagt langs Trimløypa ved Flatevågen. Vi skjønte omtrent hva vi ville få se etter at "Dagmar" hadde vært på besøk for ett par døgn siden.

Inne i Kråkvika friluftsområde hadde flere titalls trær gitt etter for orkanbygene - enten lå de som rotvelter eller så var de knekt et stykke oppe på stammene.

Også menneskeskapte byggverk hadde blitt ødelagt. Jeg godtar ikke tittelen Mr Etterpåklok for at piren ville ryke i et uvær sa jeg før forrige gang den blei knust og jeg gjentok det mange ganger etter reparasjonen.

Piren i Kråkvika friluftsområde,

Slike "svevende" konstruksjoner der bølgene med sine krefter får komme under broa er dømt til å måtte gi etter.

Bedre lykke neste gang. For hvis man øker eiendomsskatten så blir det vel midler til et nytt forsøk.

Her ligger enden av piren.